februar 26, 2021

Nettnord.no

Næringsnett Nord-Troms

Norge graver dypt for å dra nytte av en karbonlagringsbom

Ta igjen

Hvis prosjektene HeidelbergCement og Fortum fortsetter, vil de til sammen fange 800 000 tonn karbon årlig, tilsvarende det årlige karbonutslippet på 400 000 biler eller 3,5 millioner tur-retur mellom London og Oslo.

Men for Mr Overå er fokuset allerede på å selge plassen i sin andre kommersielle fase, der lagringskapasiteten vil øke til 5 millioner tonn CO2 per år.

Han sier interessen fra potensielle kunder er enorm.

“ I utgangspunktet måtte vi spore potensielle brukere, men gradvis, det siste halvannet året, har det endret seg fullstendig, delvis fordi vi og noen få andre prosjekter viser at det vil være lagringsløsninger, men også på grunn av dette er transformasjonen. Politikere med høyere klimaambisjoner i Europa. “

European Green Deal har hjulpet, i likhet med European Innovation Fund på 10 milliarder euro (9 milliarder pund), som i november mottok 14 søknader fra karbonfangst og lagringsprosjekter.

Overå sier Northern Lights nå snakker med mer enn 60 forskjellige selskaper om deres CO2-lagring. Det planlegger snart å gi ut det første utkastet til en karbonoverførings- og lagringskontrakt, og håper å signere de første kommersielle kundene innen utgangen av året.

Det planlegger å tildele kontrakter snart for de to første fartøyene, som vil ha en kapasitet på 7500 kubikkmeter flytende karbondioksid, den største karbondioksidbæreren som noen gang er bygget.

Lær av feilene hans

Trud Sundst, administrerende direktør i Gassnova, det norske myndigheten som har til oppgave å skape karbonfangstindustrien i Norge, mener det er nødvendig med sjenerøse statlige subsidier.

“Ja, to tredjedeler av finansieringen kommer fra regjeringen, noe som er viktig. Men hvis du snur det, er det også viktig å skyve bransjen til en tredjedel.”

READ  Fuel Rising Fury i Ludhiana City, Energy News, ET EnergyWorld

Norges såkalte “månelanding”, dets skjebnesvangre forsøk på å fange karbon ved et gasskraftverk ved Mongstad-raffineriet, som ble suspendert i 2013, ble 100% statsfinansiert.

Mongstad CCS på den tiden, som kulminerte i offentlige utgifter på 7,4 milliarder kroner på karbonfangst og lagring, ble sett på som en katastrofal feil. Men fru Sundset sier at den bygde infrastrukturen og erfaringene var avgjørende for Longships suksess. Som en del av prosjektet bygde Norge verdens største testsenter for karbonfangstteknologi, som bidro til å utvikle fangstteknologien som ble brukt av HeidelbergCement.

“Vi tenker på disse som læringspunkter: Hvorfor fungerte det ikke? Hva kan vi lære av det? Så bygde vi et nytt prosjekt, som var bedre,” sier hun.